torsdag 27. november 2008

Familien....ei gåve i seg sjølv

Eg ser deg så sjeldan....nesten aldri.

du er ikkje langt unna....men likevel....

går det ikkje alltid slik ein trur og håpar.....

men farmorhjartet mitt ynskjer så INDERLEG...

 

Julekort1

Håpet mitt er lyden av dine hoppende føtter,
små grener - der jeg selv er treets røtter.


Drømmer som fylles fra glimtet i ditt øye,
fantasien min lar seg gjerne tøye.


Sinnet mitt styrkes av de små og store krav,
terskelen for gleder holder seg lav.


Sjelen min fylles når din glade stemme runger,
den søte musikken fra en livsglade unge.


Livet
får mening med andre dimensjoner,
og erstatter mange brustne illusjoner.



7 kommentarer:

Lille meg sa...

Å, så nydelige vers! Heldig den som har barnebarn. Vi fikk ingen barn, og derfor heller ingen barnebarn. Det har vært en sorg for oss at vi ikke fikk barn.
Men det er ingen selvfølge, og ingen menneskerett heller.

Så blir det nok hyggelig når datra kommer heim fra USA.
Ha en fin dag!:)

Fam.Sandnes sa...

...nydeleg Lill.....
Håpe at du får sjå han snart....;)
Så var det igjen sjuke unga, men får håpe medisinen virkar fort...stakkar liten. klem

kate sa...

Alldeles nydelig Lill...:)
Goklæm og god helg fra Kate:)

Astrid sa...

Nydeleg!
Vemodigheit blanda med forventningar og håp, rørande og vakkert!
Ynskjer deg ei fin adventshelg Lill! :)
Ikkje lenge att til du får heim sola di no:)

Steinbokkjen ;o) sa...

Nyyyyydle ord!
Kjempefint sluttresultat i forrige innlegg! Du e gull go ;o)
ha ei vidonderle helg
kleeem

Laila sa...

Kjempe fine vers Lill. Du må gle deg, det er ikkje vanskeleg å høre. God adventshelg til deg og dine. Klem:)

Monika sa...

Heia Lill
Takk for for gode ord på bloggen min - det varmer eit hjerte når noen ein berre kjenner gjennom pc bryr seg

Fine bilder og ord - så sant alt du skriver
Og fint du har pynta på bloggen din
Klemma fra monika
ps - det blir bedre dag for dag ;)