mandag 12. januar 2009

Gråversdag....... i sjel og sinn.

Dagen måtte kome......

Solstråla mi har reist tilbake til USA, og tilbake sitter eg her..

TOM innvendig....

Lengtar etter lette trinn som høyrast i loftrappa og ein kjær stemme som seier: " Godmorgon mamma" etterfulgt av den gode varme morgon-klemmen.

Fem herlege veker saman var balsam for eit lengtande mammahjarte.

Fleire har sagt at det blir lettare å sende ho avgarde etterkvart.......

Kva veit dei om det....... dei har ikkje prøvd.....

Å sende det kjæraste du har så langt vekk at du veit at en helgatur ikkje er mogleg,

sjølv når lengselen blir så stor og smertefull at du føler deg heilt tom og hjelpelaus.

Og forresten, kva meinar dei med lettare eigentleg?????

Kjenslene er akkurat dei same,

avskjedane er framleis like tunge,

tårene renner framleis i strie straumar,

avstanden er ikkje mindre,

lengselen er like stor

og EG er framleis mammaen til Silje.

Så kva er eigentleg annaleis?

INGENTING!

Derfor, ber over med meg dersom eg lengtar, gråter, er stille, lite sosial, trist eller lei.....

Eg berre lengtar så uendeleg mykje etter jenta mi

OG.......EG ER BERRE EIN MAMMA!

hender

AN ANGEL LEFT HER WINGS

by Tina M. Marascia

I have this little angel. For me she left her wings.

She has no idea how much happiness she truly brings.

She brightens up my days with her smiles and her laughs.

She helps me to remember all the blessings that I have.


Her face, it is so perfect, she's sweet and soft and pure.

Sometimes she can be willful and sometimes she is demure.

She tries her very hardest to please and do what's right.

She gives the greatest hugs from morning until night.


When she sees someone is sad, it opens up her heart.

She wants to do all that she can; she want to do her part.

She'll squeeze away the sorrow and make me forget my pain.

She shows me where the sun is when we I'm hiding from the rain.


I know that God must love me, He showed me with His Grace.

I knew just how completely when I saw my angel's face.

And in that very moment when she came into my world,

I knew that she was so much more than just a baby girl.


She is my own sunshine, with a sweetness that won't end.

And now she has grown up and is my closest friend.

She is the reason I will always try my very best.

For my loving daughter was my greatest test.

13 kommentarer:

Laila sa...

Å kjære deg Lill kor eg føler med deg. Kjenner lengselen din langt inn i sjela mi. Tårene ligg i å vippar...nei vent der kom ei trillande...Klarer ikkje forstå korleis du held ut i vekesvis ja månader utan jenta di..Men ein dag er det nok min tur. Og eg kan ikkje seie eg ser fram til akkurat den delen av mammarolla. Du får trøyste deg med gode juleminner, bilder og samtaler med Silje jenta di. Veit ikkje anna å seie:) Varm klem frå Laila

Stine sa...

Huff da. Ikkje kjekt når Silje reiser nei. Eg skal heller ikkje påstå at det blir enklare etterkvart. Kan uttale meg dersom eg må sende ei av mine jenter langt avgårde engang. Håper nesten det ikkje skjer. MEN husk at Silje har det veldig fint i Dallas og ho trives. Må ivertfall være betryggandes å vite. Klem herfra!!!

Anonym sa...

Heia Lill!!

Godt Nytt År til dokker Lill!!
Dumt å komme med det på ein sånn dag,men eg oppdaga at eg som anonym får helse til deg her:-))BRA!
Men har Silje reist...synst nesten ho akkurat har komt heim:o) Huff kor tida går!!Men du verden kor kjekt dokke har hatt det den tida ho har vore heime da,full fart!:-)
Å du Lill,dette var nesten vondt å lese!! Å jau,den som seier noko anna en at det IKKJE er vondt å sende frå seg ungane sine trur eg må kjenne etter fleire gonger..eller så har dei følelsane sine kjempe godt skjult!!
Men ei mager trøyst er kansje som Stine seiar at ho Silje har det fantastisk kjekt der ho er.Eg veit at dette var ei mager trøyst Lill,MEN...sukk!!Håper det lettnar om nokre dager Lill!
Kom hit ut du å ta deg ein kopp kaffi ilag med meg:-)

Ottar set her og:-)Å du.Hels Ragnar so mykje frå oss 2:-)

Klem frå,
Randi og Ottar

Monika sa...

God morgen :)
Nei det er IKKJE lett å sende fra seg sitt barn - og når det er så langt unna er det heller ikkje berre å sette seg i bilden.

Så eg skjønner deg så godt - Du må berre prøve å huske dei gode dagene dere fikk i jula - og begynne nedtellinga til neste hjemreise :-)

Ja vi hadde det så koselig uti bud - berre så synd eg ikkje klarer å få meir tid der ute

Og Du - vil du vere med meg på scrappebutikk ??
Det er jo ein flott ein i spjelkavika - mye meir der en i molde - er av og til i spjeklavika og der er det jo så koselig
Det hadde vel vel artig :)
klem fra monika

Tove sa...

Kjære Lill.... Tenk å ha ei mamma som deg! Klart at du saknar ho! Og du har heilt rett: ingen kan setje seg inn i korleis du har det. Ingen har rett til å seie at "...det går nok over og vert lettare med tida". Mammahjertet ditt er stort og det er klart det vert tomt når den skjønne jenta di reiser... Berre det å skulle stå opp om morgonen og ikkje få den gode klemmen, huff og huff. Kos deg med dei gode minna og sakn så mykje du berre vil! Men du verden kor du kan glede deg til USA-turen i mai!!! Gler meg til å følge med på bloggen din og lese nytt om Silje. Det er tidleg morgon, eg er heime med sjuke ungar og no skal eg ete meg ein god frukost. Håper morgonen din er god, sjølv om kanskje sit attmed bordet åleine. Eg tenkjer på deg, Lill....

Monika sa...

Heia - igjenn
Eg har ingen plalagte turer til spjelkavik no - men kan reise stort sett når det passer meg - når kan du da ?
Skalvi prøve å planlegge noe ??
smil fra monika

Monika sa...

hmmmm... litt fort i svingene med rettskrivinga ja :-)

Tove sa...

Har ein liten ting til deg på bloggen min. Og du, det diktet var fantastisk nydeleg...

kate sa...

Jeg føler virkelig med deg...
Selv om min eldstegutt ikke er lengre bort enn at han kan komme hjem med jevne mellomrom savner jeg han masse:)
Diktet er helt nydelig:)
Goklæm fra Kate.

Fam.Sandnes sa...

Hallo:)

Her går det i eitt om dagane...full timeplan frå morgon til kveld! I tillegg er ikkje bror i form, men skal til homopat i morgon og til doktor på mandag, muligens søknad på dren!

Håper at Silje har kome vel fram og at turen gjekk bra;)

KLem

Dagny sa...

Veit at du slit no, Lill! Må vete eg har tenkt på deg, og mange med meg ser eg! Håper det blir lenge til eg opplever dette, og helst ikkje med ein slik avstand!!

Og alle reagerer vi ulikt, så det må vere lov å vere seg sjølv, både i sorg og glede.

Go' klem :-)

P.s. i dag begynte vi å flytte kontora våre ned i 1. etg. og fredag i neste veke skal vi samle alle på ein stad :-) Kom ein tur da vel!!

Anonym sa...

Hmmm... Ka skal ej skrive ette alle dessa fine orda frå andre blogglesera... D trilla ei tåre ned kinne mitt når ej las kaleis du he d, d må vere kjempe tongt! Tenk Silje mæ, ka tongt d må vere å reise frå mor si, når ho he d sann! Sikkert ikkje lett... Mej fær håpe tia jeng fort! Ta dej en tur utover på øya å kjenn på den friske havlufta ;o)
Varma tanka t dej, Lill!

Klem frå
Anette :o)

Nunne sa...

Guri land, hvilken MAMMA skjønner ikke det der??
Her sitter jeg og klager over at mi lillejente har flytta til Saltdal, og dit trenger jeg bare tre timer i bilen for å dra....

Joda, jeg forstår, du trenger ikke be om unnskyldning, for jeg er altfor avhendig av mine jenter...
Men har de det bra og trives, så hjelper jo det veldig på mammahjertet.
Fint og rørende innlegg som satte tårekanalen min i jobb.... :)
Sender deg en trøsteklem.
Godt å kjenne på at mammarollen fungerer. Hos noen gjør den nemlig ikke det, Lill... tenk over det.